Maskeblomstfamilien - verdt å se og lese

For lang tid tilbake skulle jeg lese Maskeblomstfamilien av Saabye Christensen. Er egentlig stor fan av forfatteren, men denne boka klarte jeg aldri fullføre. Idag har jeg sett filmen, som hadde premiere i helgen, og underveis i filmen og etterpå har jeg tenkt på hvorfor jeg ikke gadd å fullføre boka. For denne historien er det umulig å ikke bli beveget av. Kanskje jeg ikke orket fordi den er dyster og trist, litt mørk? Kanskje tidspunktet var feil den gang. For nå tenker jeg at jeg må finne boka frem igjen fra bokhylla og lese den på nytt, i sin helhet. Hovedpersonen Adrian, som ikke vet om han er jente eller gutt, er en frustrert men snill guttt som man får lyst til å ta seg av. Hans venninne Emilie, som er albino, får man enda mer lyst til å ta i hånden og støtte gjennom livet. Beskrivelsene av å være annereldes er så treffende og skam blir uhyggelig skildret. Jeg snufset meg gjennom filmen, det kommer jeg garantert til å gjøre gjennom boka jeg nå skal finne frem igjen fra bokhylla.
God lesning....