Endelig er den her

Endelig er sjette bok i Min Kamp å finne i bokhylla idag. Og så kan man lese seg blind på alles kritikker og meninger om denne siste boka i Min Kamp og verket i sin helhet. For alle litteraturvitere har selvsagt en mening om dette. Jeg har brukt morgenen på å lese det meste av anmeldelser, og kritikken er kanskje som forventet; ikke overveldende. Men så er foventningene til denne mannen og den siste boka, som er på over 1000 sider, noe større enn ved andre utgivelser. Selv har bøkene fulgt meg i to år, og jeg har elsket alle bøkene. Et lite unntak var noen partier i Min Kamp 3 som omhandlet barndommen, den kunne til tider bli litt vel langdryg. Men løsningen på det er å skumme seg gjennom noen sider til man oppdager å bli revet med igjen. For meg har bok 1 og bok 5 gjort størst inntrykk. Uavhengig debatten om utlevering av familie og farens rusproblem syntes jeg Knausgård klarer å skildre en pårørendes opplevelse av å leve med en alkoholiker på en utrolig levende og følelesmessig sterk måte. Dette er det som rører meg mest. Farens forfall, pårørendes fortvilelse, håpløsthet og dårlige samvittighet er noe de fleste vil kjenne seg igjen i. Den femte boka gir meg mest underholdning. Kanskje fordi denne livsfasen er meg nærmest. Boka gir sterke selvkritiske skildringer i streben etter å finne sin plass i stundentmiljøet, ensomhet, alkoholkonsum og å ikke lykkes som forfatter. I tillegg synes jeg boka gir underholdende innsyn i litteraturmiljøet i Bergen på denne tiden, og Knausgård er en mann som leser mye og som har mange lærerike litteraturhenvisninger. Om mange mener Knausgård har utlevert andre i sine bøker, så synes jeg han i aller høyeste grad har utlevert seg selv aller mest. Han har beskrevet en enorm selvinnsikt, selvironi og selvkritikk. Jeg har ar nettopp avsluttet bok fem. Idag er endelig bind 6 å finne i butikken og en ting er sikkert, jeg gleder meg til å lese den. Uavhengig om den er kritisert for å "miste kontakt med kunstspråket, gli over i den ordinære sakprosa og innimellom bli kvasiintellektuel og krøkkete". Jeg synes Knausgård skriver godt, han har mye litterær kunnskap og klarer å rive meg som leser med inn i dette universet. Min Kamp-bøkene har fulgt meg tett i to år, og jeg synes det blir trist å lukke den siste siden når denne boka er ferdig lest!