
Interessant å følge debatten om boka på nettet. Billedbruken har vært livlig debbattert (Hvorfor må damer alltid fotograferes nakne?). Som det så bra forklares fra de som skrev boka: Noe av formålet med bildene i prosjekt Bra Damer har vært å vise noen andre kvinnebilder enn de glatte, upersonlige, flate variantene vi er vant til fra reklame og media. Vi er så lei! Det er en kjedelig estetikk, som fjerner personlighet og levd liv fra menneskene. Les denne artikklen i Kampanje der journalist Marie Laland Ekeli besvarer Spitznogles kommentar i VG.
Hvorfor må damer være så nebbete i kritikken av andre damer? Hvorfor kan ikke damer rett og slett unne andre damer oppmerksomhet og vellykkethet? Uten at jeg noengang har vært en feminismeforkjemper (det var vi så heldige at våre mødre tok oss av) så tenker jeg at det motsatte av feminisme må vel være å trykke andre damer ned, av ren misunnelse? Og feminisme bør ikke være ensbetydende med hår under armer og engasjement i Ottar. Boka viser skjønnhet, og også naturlighet. Naturlighet er ikke alltid ensbetydende med det vi forbinder med skjønnhet, men det er likevel fasinerende. Det viktigste er likevel ikke nakenhet men at disse damene har noe å formidle om viktige temaer.
Selv ble jeg mest fasinert av de "eldre" kvinnenes historier, sitater og meninger. Hvem hører ikke på hva Sissel Benneche Osvold eller Grethe Waitz har å si? De gir meg lærdom og har en ekstra tyngde. Fordi det handler om livserfaring og det handler om det alle er redde for, å eldres! Men jeg fasineres også over damenes skjønn og naturlighet (dvs naturlighet i betydning det uretursjerte). Om man ikke har trang til å lese boka er den vel så verdt en titt for bildenes skyld! Takk Henritte for kjempe fin julegave :)