Slogen er en meget kjent og beryktet (for de med høydeskrekk) fjelltopp i Sunnmørsalpene. Ca 5000 mennesker bestiger denne toppen hvert år. Den beskrives som luftig og vakker, ligger på 1564 moh og har en fantastisk utsikt. Dype daler, vakre fjorder og høye fjell på alle kanter. Men det er først når man har gått i 2 1/2 time, i bratt og ulent terreng. Før man kommer dit må man gå fra parkeringsplassen til
Patchellhytta (ca 2 1/2 time), den var tom da vi kom opp sent på ettermiddagen, ikke dårlig med tanke på at denne hytta nå tar høyde for 50 overnattende. Ennå det bare var august, fikk vi høstfølelsen på 800 meter. Vi fyrte i peisen og fylte rødvinsglasset. Ute regnet og blåste det, usikkerheten på om vi i det hele tatt kom oss på tur neste dag var usikker. Men da klokken var 9 morgenen etter tittet sola frem og tåka forsvant. Vi la i vei...
Jeg hadde vel gruet meg litt mer enn gjennomsnittet siden jeg sliter med light-høydeskrekk (derfor ikke så lurt å google for mye i forkant som jeg såklart hadde gjort). Lysten til å komme helt opp var stor, men usikkerheten desto større. Vi la i vei, og da første "pukkel" var besteget begynte utsikten allerede å bli vakker. Neste pukkel enda bedre. Det var her jeg satt meg ned og bestemte meg for at "nå holder det - jeg blir svimmel". Men mine venner klarte å overbevise meg om at bare den andre pukkelen var besteget ble det litt bedre. Lettlurt som jeg var fulgte jeg oppfordringen. Den siste klartringen opp til toppen så slik ut, det var store steiner og ja, ganske så bratt...
Hvordan jeg her klarte å bestemme meg for å fullføre og klatre opp det siste stykket vet jeg ikke, men takket være et adrenalinkick gikk jeg videre. Frykten forsvant og konkurranseinstinktet satte inn, jeg ville til tops. Konsentrasjonen gikk på to ting: holde seg godt fast og ikke se ned. Ettersom vi nærmet oss toppen ble det mer og mer morro, og enda mer inspirerende å tenke på at jeg hadde klart mitt mål. Med god hjelp av mine venner så besteg jeg toppen først, etterfulgt av et svimmelt gledeshyl! Det var en fantastisk følelse.... En fantastisk mestringsfølelse og en fantastisk utsikt.
Man venner seg utrolig nok fort til høyden, selv om det bare var gutta som sto oppreist, tok vi likeså godt matpakka på toppen... Veien ned ble overraskende lett, jeg trodde det skulle bli en utfordring, men da var vel høydeskrekken kurert :) Kan anbefale denne fantastiske turen til alle som er i middels god form, med eller uten høydeskrekk!! Tips til turen er å ta med sportsteip, det er ulent terreng og mye steiner. To av oss tråkket over, og min venninne ble skadet. Uten iherdig teiping hadde hun nok ikke kommet seg ned på egne ben.
Disse geitene møtte vi ikke på Slogen, men synes de var så fine at de måtte med her...
Takk til gode venner for en fantastisk fin tur :)
