torsdag 9. september 2010

Indisk litteratur - kontraster og ettertanke

De rikes drømmer, og de fattiges drømmer – de overlapper vel aldri? De forstår, de fattige drømmer hele livet om å få nok å spise og å se ut som de rike. Og hva drømmer de rike om? Å gå ned i vekt og likne på de fattige (Aravind Adiga, i romanen Hvit Tiger). Kontraster og ettertanke kan vel neppe illustreres bedre mellom fattig og rik. Å lese bøker fra India gir automatisk ettertanke. India er et rart land,  kontrastene er store, forskjellen mellom fattig og rik er ekstrem. Da jeg leste en annen indisk roman Balansekunst  (utgitt i 1995 - Rohinton Mistry) ble jeg overveldet av hvordan fattige mennesker hver dag har mot til kjempe for å overelve. Hvem ville ikke blitt nedbrutt av hvordan kastesystemet begrenser individets muligheter for utvikling? Balansekunst skildrer fire menneskers fattige liv i Mumbai på godt og vondt. Til tross for ekstrem fattigdom oppleves samhold og glede, og til tider masse humor. Jeg har aldri vært i India, men jeg nærmest kjenner luktene og ser fargene når jeg leser meg gjennom boka. Det jeg liker best med indiske bøker er virkelighetsskildringene, ærligheten og det levende.
Bra indiske bøker:
Balansekunst. Les denne og du vil oppleve å bli opprørt, felle en tåre og føle ubehag. Men du vil også få en følelse av beundring.
Hvit tiger av Adiga er også å anbefale, den ble gitt ut i 2008 og vant Bookerprisen samme år.
Shantaram: Jeg ble totalt oppslukt! Anbefales å lese på engelsk, et massivt og glitrende språk! Ble utrolig fasinert av hovedpersonens omstillingsevne og utrolige overlevelsesevne! Han er kriminell, men fremstår som den mest snille og pålitelige vennen man kan ha! En utrolig sjarm.....og man får følelsen av å selv være i slummen i Bombay

2 kommentarer: