mandag 19. desember 2011

Bokønsker og julegavetips...



Vanskelig å finne siste julegave? Bøker er alltid fint å få!

Disse ønsker jeg meg....
Roma -Simen Ekern
1Q84 -Murakami
Det dyrebare - Linn Ullmann
Imot naturen - Thomas Espedal
Historien om Fru Berg - Ingvild Rishøy (noveller og kritikerrost!)
Fvonk - Erlend Loe
Kartet og terrenget - Michel Houellebecq

Ellers så kan jeg anbefale:
 Min Kamp av Knausgård, jeg likte alle de fem første, og er godt i gang med den siste. Love it! 
Ekstremt høyt, utrolig nært - Jonathan Safran Foer
Imot kunsten - Thomas Espedal
The curious incident of the dog in the night-time - Mark Haddon (Prisbelønt med god grunn)
Etter skjelvet (se tidligere omtalt) - Murakami
Må også legge til denne morsomme boka, etter tips fra en venninne med tre små barn. Alle med småbarn kan ha glede av å lese denne: Sov for helvete av Adam Mansbach. 


Flere tips....

God bok og god handel! 
Støtt Redd Barna
Kjøp denne boka og støtt Redd Barnas



torsdag 17. november 2011

Endelig er den her

Endelig er sjette bok i Min Kamp å finne i bokhylla idag. Og så kan man lese seg blind på alles kritikker og meninger om denne siste boka i Min Kamp og verket i sin helhet. For alle litteraturvitere har selvsagt en mening om dette. Jeg har brukt morgenen på å lese det meste av anmeldelser, og kritikken er kanskje som forventet; ikke overveldende. Men så er foventningene til denne mannen og den siste boka, som er på over 1000 sider, noe større enn ved andre utgivelser. Selv har bøkene fulgt meg i to år, og jeg har elsket alle bøkene. Et lite unntak var noen partier i Min Kamp 3 som omhandlet barndommen, den kunne til tider bli litt vel langdryg. Men løsningen på det er å skumme seg gjennom noen sider til man oppdager å bli revet med igjen. For meg har bok 1 og bok 5 gjort størst inntrykk. Uavhengig debatten om utlevering av familie og farens rusproblem syntes jeg Knausgård klarer å skildre en pårørendes opplevelse av å leve med en alkoholiker på en utrolig levende og følelesmessig sterk måte. Dette er det som rører meg mest. Farens forfall, pårørendes fortvilelse, håpløsthet og dårlige samvittighet er noe de fleste vil kjenne seg igjen i. Den femte boka gir meg mest underholdning. Kanskje fordi denne livsfasen er meg nærmest. Boka gir sterke selvkritiske skildringer i streben etter å finne sin plass i stundentmiljøet, ensomhet, alkoholkonsum og å ikke lykkes som forfatter. I tillegg synes jeg boka gir underholdende innsyn i litteraturmiljøet i Bergen på denne tiden, og Knausgård er en mann som leser mye og som har mange lærerike litteraturhenvisninger. Om mange mener Knausgård har utlevert andre i sine bøker, så synes jeg han i aller høyeste grad har utlevert seg selv aller mest. Han har beskrevet en enorm selvinnsikt, selvironi og selvkritikk. Jeg har ar nettopp avsluttet bok fem. Idag er endelig bind 6 å finne i butikken og en ting er sikkert, jeg gleder meg til å lese den. Uavhengig om den er kritisert for å "miste kontakt med kunstspråket, gli over i den ordinære sakprosa og innimellom bli kvasiintellektuel og krøkkete". Jeg synes Knausgård skriver godt, han har mye litterær kunnskap og klarer å rive meg som leser med inn i dette universet. Min Kamp-bøkene har fulgt meg tett i to år, og jeg synes det blir trist å lukke den siste siden når denne boka er ferdig lest!

fredag 14. oktober 2011

Uavhengige bokhandlere i New York


McNally Jackson Booksellers i Nolita

Har akkurat hatt en fantastisk uke i New York og dette er kanskje den byen med flest uavhengige små bokhandlere. Hjemme finnes så og si bare bokkjeder, alt med samme innhold og utseende. I Oslo kan jeg komme på et par små uavhengige bokhandlere. Derfor er dette en av mange gleder ved å komme til NYC! Jeg oppdaget mange på forrige tur, vanskelig å utpeke en favoritt. Men McNally Jackson i Nolita er kanskje den som trekker det lengste strådet. De har et godt utvalg, butikken er fint innredet og de har en bokcafe! Som alt annet i USA, også kaffekoppene er store. Du kan derfor sitte lenge med kaffekoppen og bla i blader eller lese en bok. En fantastisk avslappet stemning, ganske busy men likevel fredelig. McNally Jackson har også "shop online", en bra blogg å følge og e-bøker. Likevel, et besøk anbefales! mcnallyjackson.com/  

Adr: Prince Str, Nolita. 
McNally Jackson - cafè og bokbutikk i Nolita

Taket i cafeèn er dekorert med boklamper
Williamsburg

Ta metroen til Williamsburg - dette stedet var tidligere et hardt belastet område, men i løpet av de siste årene har området blitt et veldig populært område og yngre kulturelle mennesker har tatt over. Det bærer området preget av, det er mange små cafeèr, musikkbutikker, vintagebutikker og selvfølgelige små hyggelig bokbutikker. Området minner litt om Notting Hill i London, eller Grunerløkka i Oslo. Men ikke fult så stylet - en mer avslappet stemning enn Grunerløkka. Start øverst i gaten i Bedford Avenue, og fortsett helt ned til den store parken. På veien finner man blant annet denne bokhandleren; Spoonwill and sugartown booksellersEn hyggelig liten bokhandler som har kyndige ansatte og mye interessant å lese i! Det ligger forøvrig mange morsomme vintagebutikker i denne gaten også, så beregn god tid!

Spoonbill & Sugartown Booksellers i Williamsburg

Bokhandel i Williamsburg

Bokhandel i Williamsburg

Shakespeare & Co på Manhattan

Min favorittbokbutikk i Paris, Shakespear&Co, viste seg også å ha tre filialer på Manhattan. Det var jeg ikke klar over, gleden desto større da jeg dumpet over denne bokbutikken på 716 Broadway i nærheten av NoHo. shakeandco.com/broadway.php. Se sak fra Paris
Shakespeare & Co i NYC





mandag 26. september 2011

Et lite stykke Italia

Valpolicella er vindistriktet og alle de små fine pittoreske byene ligger på rad å rekke. Det samme gjør vingårdene. Druene høstes nå og høsten er kommet, likvel er temperaturen godt over 25 grader om dagen. Kveldene ble naturligvis brukt ute på piazzane.

Bardolini - et fantastisk nydelig sted ved inntil Gardasjøen!

Bardolini - inntil Gardasjøen og i Valpolicella!


Verona er kanskje mest kjent for balkongen der Romeo og Julie hadde sitt møte. Men byen er mye mer, La Arena er en 2000 år gammel arena som ble brukt til kamper i romertiden. Idag er den gjort om til en konsertarena men et fyldig program. Akustikken er fantastisk, en operaforestilling burde man få med seg her!

Verona


Piazza delle Erbe er hyggeligere og mer autentisk (litt færre turister) enn Piazza Bra. Går man inn i de trange smågatene finner man mange små hyggelig enotecaer. I Italia må  man selvsagt handle i den lokale kjøttforhandleren, uttalige skinker, oiliven, oljer, og ost....

Vi var på fotballkamp mellom Chievo Verona og Napoli. En opplevelse også for de som ikke er interesserti fotball! Ta med vinflaska, spis den lokale maten fra bodene utenfor stadion og hør på stemningen om du ikke vil inn og se på kamp. Italienere har et enormt engasjement for laget sitt, det i seg selv er verdt å oppleve! 

mandag 5. september 2011

Topptur til Slogen





Slogen er en meget kjent og beryktet (for de med høydeskrekk) fjelltopp i Sunnmørsalpene. Ca 5000 mennesker bestiger denne toppen hvert år. Den beskrives som luftig og vakker, ligger på 1564 moh og har en fantastisk utsikt. Dype daler, vakre fjorder og høye fjell på alle kanter. Men det er først når man har gått i 2 1/2 time, i bratt og ulent terreng. Før man kommer dit må man gå fra parkeringsplassen til Patchellhytta (ca 2 1/2 time), den var tom da vi kom opp sent på ettermiddagen, ikke dårlig med tanke på at denne hytta nå tar høyde for 50 overnattende. Ennå det bare var august, fikk vi høstfølelsen på 800 meter. Vi fyrte i peisen og fylte rødvinsglasset. Ute regnet og blåste det, usikkerheten på om vi i det hele tatt kom oss på tur neste dag var usikker. Men da klokken var 9 morgenen etter tittet sola frem og tåka forsvant. Vi la i vei...


Jeg hadde vel gruet meg litt mer enn gjennomsnittet siden jeg sliter med light-høydeskrekk (derfor ikke så lurt å google for mye i forkant som jeg såklart hadde gjort). Lysten til å komme helt opp var stor, men usikkerheten desto større. Vi la i vei, og da første "pukkel" var besteget begynte utsikten allerede å bli vakker. Neste pukkel enda bedre. Det var her jeg satt meg ned og bestemte meg for at "nå holder det - jeg blir svimmel". Men mine venner klarte å overbevise meg om at bare den andre pukkelen var besteget ble det litt bedre. Lettlurt som jeg var fulgte jeg oppfordringen. Den siste klartringen opp til toppen så slik ut, det var store steiner og ja, ganske så bratt...



Hvordan jeg her klarte å bestemme meg for å fullføre og klatre opp det siste stykket vet jeg ikke, men takket være et adrenalinkick gikk jeg videre. Frykten forsvant og konkurranseinstinktet satte inn, jeg ville til tops. Konsentrasjonen gikk på to ting: holde seg godt fast og ikke se ned. Ettersom vi nærmet oss toppen ble det mer og mer morro, og enda mer inspirerende å tenke på at jeg hadde klart mitt mål. Med god hjelp av mine venner så besteg jeg toppen først, etterfulgt av et svimmelt gledeshyl! Det var en fantastisk følelse.... En fantastisk mestringsfølelse og en fantastisk utsikt. 




Man venner seg utrolig nok fort til høyden, selv om det bare var gutta som sto oppreist, tok vi likeså godt matpakka på toppen... Veien ned ble overraskende lett, jeg trodde det skulle bli en utfordring, men da var vel høydeskrekken kurert :) Kan anbefale denne fantastiske turen til alle som er i middels god form, med eller uten høydeskrekk!! Tips til turen er å ta med sportsteip, det er ulent terreng og mye steiner. To av oss tråkket over, og min venninne ble skadet. Uten iherdig teiping hadde hun nok ikke kommet seg ned på egne ben.




Disse geitene møtte vi ikke på Slogen, men synes de var så fine at de måtte med her...


Takk til gode venner for en fantastisk fin tur :)




tirsdag 24. mai 2011

Berlin

En by som anbefales på det sterkeste. En helg er altfor lite men gjør at man bare vil tilbake. Spis pizza på ”Due Forni” i Schönhauser Allè, god mat og stor uteservering, magisk stemning. Billig er det også. Prøv også restauranten "White TRash" i samme gate. Dagen må man starte med frokost i Prenzlauer Berg, cafeèr som serverer billige og bra frokostfat (med alt for mye mat!). Vår favoritt ble Anna Blue, kakestykkene er enorme! Markedet rundt Kolwitz Platz burde besøkes, en bod for alt! Til og med en egen en for egg. Her har de alt fra blomster, mat, klær og kunst. Like nede i gaten ligger alle klesbutikkene! Kvelden må man tilbringe på Berlins nye asiatiske restaurant Transit, himmelsk mat! En slags asiatisk tapas restaurant, til veldig gode priser. Denne ligger i Mitte og i Friedricshain. For å komme seg rundt i byen; lei sykkel! Og hold deg i øst :)

Anna Blue ved Kolwitz Platz


Frokost på Anna Blue
Kaffe på Anna Blue


Boblestopp i Prenzlauer Berg

Shopping i Prenzlauer Berg - ingen kjedebutikker!


Asiatisk tapas på Tranist - må oppleves!

Blomster overalt - Berlin er en veldig grønn by!

onsdag 4. mai 2011

Avis og morgenkaffe

Ikke akkurat en bokcafè, men et av verdens beste bakerier. Det finnes knapt en bedre start på dagen enn i solveggen en tidlig morgen med kaffe, crossaint og fersk avis på Åpent Bakeri, Damplassen i Oslo. Prøv!

mandag 4. april 2011

Bokvennen er oppdaget

Første utgave (i 2011) av Bokvennen kjøpte jeg forleden dag. Ser at jeg har gått glipp av alt et boktidsskrift trenger å inneholde. Noen ganger føles det bedre å lese om bøker, enn å lesebøkene i seg selv. Noen ganger er det mer interessant å lese hva forfatteren har tenkt enn hva som kom ut på trykk. Dette tidskriftet tar seg god tid til å intervjue utvalgte forfattere eller portrettere forfattere som har gått bort. Selv er jeg stor fan av forfatteren Johan Harstad, han skriver fantastiske noveller, med en dyster og optimistisk undertone. Denne utgaven av Bokvennen er æret han et fem siders intervju. Tidskriftet inneholder også bokanbefalinger og nyheter; som for eksempel at Franz Kafka utgis i nye og friske farger av forlaget Schocken Books.

Farvoritten over alle, Knausgård er intervjuet etter Proust Questionaire, og tidsskriftet har vært på bokmesse i India. En novelle av Michael Cera er også trykket, og spalter som "Frem i lyset" og "Bibliofilt" er også verdt å få med seg. Dette og mye annen bra lesning finner du i Bokvennen. Hvert magasin skal avsluttes med "Vigdis vet" der Vigdis Hjort svarer på lesernes spørsmål. Liker bladets lay-out, lukten av bok når det åpnes og alt av innhold. Bladet er vistnok også kåret til årets tidsskrift. Anbefales alle som har lest en del eller tenker å begynne med det!
www.bokvennen.no

tirsdag 22. mars 2011

"Etter skjelvet"


"Etter skjelvet" - burde leses!



Endelig er det vår og det kan bety friske ranunkler og det betyr mamutsalg. To nye bøker fikk plass i bokhylla idag, "Stalins kyr" av Oksanen og "Kafka på stranden" av Murakami. Og mens vi snakker om Murakami; da jeg var på tur i Vietnam i vinter brukte jeg en busstur til å lese novellesamlingen "Etter skjelvet". Desverre har denne boken blitt veldig tidsaktuell, og desto mer gripende å lese. For hvordan er det å leve med vissheten om at det store skjelvet kan skje når som helst, og hva gjør det med folk i ettertid? "Etter skjelvet" forteller seks historier om seks personer som får livet sitt endret etter det store jordskjelvet i Kobe i 1995. Ingen av hovedpersonene er direkte berørt av tragedien, men alle likevel mystisk og indirekte berørt. Etterdønningene har skjelvet endrer personenes liv- det er denne endringen hver historie tar for seg. Boka består av følgende noveller:
  • En UFO lander i Kushiro
  • Landskap med strykejern
  • Alle Guds barn danser
  • Thailand
  • Froskern redder Tokyo
  • Honningkake
Personlig likte jeg "Thailand" best, "Froskeren redder Tokyo" forundrer mest, men alle historiene engasjerer og jeg har mange spørsmål igjen da boken lukkes. Hver historie er på ca 25 sider, men jeg skulle ønske at de varte mye lenger!



tirsdag 8. mars 2011

All my friends are superheroes

fikk jeg nettopp i gave....


Og boka hadde jeg ikke engang hørt om, desto mer hyggelig å få! Boken handler om Tom som gifter seg med en superhelt (faktisk så er alle vennene hans også superhelter), og på selveste bryllsupsfesten blir superhelten hypnotisert av sin ekskjæreste. Hun blir hypnotisert til å ikke lenger se sin man, Tom er og blir usynelig for henne. Hun tror at han har forlatt henne, mens han, trasker ved hennes side hele tiden. Så hva gjør han da hans kjære bestemmer seg for å flytte og setter seg på flyet til Vancouver? Boken skal vistnok vare en sjelden perle ifølge en anmelder!

På bokelskere får denne boka terningkast 5, 60 % av leserne er kvinner, gjennomsnittsalderen av leserne var 27 år og ingen avsluttet boken før den var ferdig lest. Dette lover bra :)

Andrew Kauffman har skrevet boken og den kan kjøpes på blant annet ark.no

fredag 25. februar 2011

En dag i Saigon...


En selger i Saigon

Et møte med Saigon, eller Ho Chi Minh city, inneholder det meste og det beste! Byen har 8 millioner innbyggere og den inneholder minst like mange mopeder. Møtet med trafikken gjør en lamslått, men også imponert. Hvordan er det mulig å overholde orden i et slikt trafikkaos? Det eneste rådet man kan gi til turister som skal over gaten, ikke stol på trafikklys, bare gå og aldri stopp! I begynnelsen en litt skremmende opplevelse, etterhvert den største selvfølgelighet.

Trafikk i Saigon

Saigon beskrives som Vietnams komersielle sentrum, og landets mest moderne by. Alle de store motehusene har inntatt byen, det samme har alle alle teknologiske dupeditter gjort og andre store multinasjonale firmaer. Men hvem er shopperne, hvor kommer pengene fra? Byen føltes ikke spesielt turistifisert, og innbyggerne i Saigon ser ut til å være nokså fattige. Byen er fylt med kontraster, folk bor trangt og kommelig, mens shoppinggatene blir større og større.


Kontrastene er store i Saigon, men alle eier en moped

Men byen har mer enn fasjonable butikker. Det er som vanlig utenfor tursitløypa man finner det beste, både av mat, shopping, parker... En god start på dagen får man på Ciao Cafè, en slags bokcafè. Bøkene er desverre kun på vietnamesisk, men noen engelske aviser kunne man få tak i. Maten og kaffen var god (et av de få stedene man kan få kaffe uten sukker, og stedet har aircondition), men det var likevel det visuelle som var det beste med dette stedet.

Ciao bokcafé - best på kaffe og interiør!

Jeg klarte ikke oppspore allverdens bokbutikker men denne sentrumsnære bokhandelen er bra, med bøker på engelsk og de har også utstilt en del kunst.
China Town er verdt et besøk på formiddagen mens man fortsatt har energi. Ville tilstander og ekstremt mye støy, men utrolig morsomt å oppleve. Dette er skreddernes marked, så er man hobbysyer så må man ta turen hit. Billig mat finnes også, og blir man utslitt av alt støyet er det bare å ta seg en tur i pagodaen...


Noe av det beste med Vietnam og også Saigon er maten og menneskene. Folk er utrolig vennelige og overalt føles det trygt å ferdes (bortsett fra i trafikken). Uansett hvor man setter seg ned for å spise får man god mat. Som så mange andre lesere av Lonely Planet gikk vi til restuaranten Huong Lai i (rett bak Notre Dame). Et gammelt fransk kolonihus som ansetter gatebarn og gir dem en sjanse til å tjene egne penger å få skolegang. Maten var himmelsk og billig, i tillegg går overskuddet til veledige formål for vanskeligstilte barn. Da får man heller holde ut at det var mest turister på dette stedet.....

Av det mer ekslusive slaget er XU resturant et must. Vietnamesisk gourmetmat kan ingen i verden slå, kokkene på dette stedet er fantastisk flinke!
Temple Club er også verdt et besøk. Men den ekte vietnamesiske maten og sjarmen får man ved å slenge seg ned på noen plaststoler gata og spise fra det lokale gatekjøkkenet.

Saigon kan ikke gjøres på en dag, ei heller på fem som vi forsøkte. Derfor er det bare en ting å gjøre, det er å reise tilbake.....


mandag 7. februar 2011

"Meg eier ingen" til scenen

Og den måtte vel komme, enten på scene eller på film (få bestselgere unngår vel dette!) Det skal godt gjøres å lage teater av en så personlig historie (forfatteren har uttalt at hun ikke kjenner seg nevneverdig igjen i rollefiguren), men så har det vel også vært signalisert at regissøren og skuespillerne har tolket sin egen versjon. Kritikken var i helgen lunken da den ble spilt i Oslo for første gang. Forventningene må kanskje skrus ned noen hakk siden jeg elsket boka. Likevel, historien er sterk, personene likeså. Jeg håper på samme opplevelse på fra scenen! Om du ikke har tenkt deg på teater så burde ihvertfall boka leses! 

Om boka
Meg eier ingen" - sår og humoristisk oppvektsroman fra Sverige om lille Åsa som vokser opp med sin alkoholiserte far. Et barns skildring av en pappa som drikker seg vekk fra livet. Kjærlighet og dårlig samvittighet følger dem gjennom livet. Det ubesvarte spørsmålet er likevel, hvordan kunne moren la være å ta seg mer av datteren når hun visste at faren drakk? Hadde han gått under enda tidligere dersom Åsa ble tatt fra han? Sannsynligvis.... Fortellingen er en sterk historie om kjærlighet mellom far og datter, alkoholmisbruk, klasseforskjeller, skam og svik. Men også glede og det tragikomiske. Les les!

mandag 31. januar 2011

En ny oppdagelse; SMUG

Ok, så har det kanskje vært på markedet en stund, ja siden 2009. Men dog, jeg oppdaget magasinet rett før jul, ved en tilfeldighet. Knausgaard har en tendens til å tiltrekke seg min oppmerksomhet, siden jeg er en stor leserfan av han. Vol 3 smykker seg med nevnte på forsiden, og dermed var det gjort. Og for en hyggelig leseropplevelse.

 Selv beskriver de seg som "SMUG is a bi-annual fashion and art magazine". Jeg falt for deres idè; i en tid der nett og uttalige blogger forer oss daglig med informasjon, trender og nyheter (og alt annet rart), så går SMUG bak netteppet. De skriver om personene og ideène bak.  Jeg likte magasinet umiddelbart og reportasjene er et godt journalistisk arbeid uten preg av den klamme tidshåndens grep.
Les reportasje om nevnte Knausgaard (mye tanker i den mannen), se tegninger av David Lynch, en rekke foto, intervju med blogger Tavi, tegner Kaltenborn, forfatter Flink osv osv.... Magasinet er tykt, men tykkelsen skyldes ikke reklame. Bladet inneholder masse lesestoff, lange reportasjer, masse bilder og diskret delikat reklame.  Sjekk ut smugmag.no og kjøp bladet på Narvesen....

tirsdag 18. januar 2011

Østen


Ingenting føltes bedre enn å overvære nyttår på denne flotta øya Koh Chang. Desverre har tursimen her økt drastisk de siste fire årene, men øya er fremdeles et stort naturreservat. For de som ønsker ro, late dager på stranda med en bok under en palme er dette stedet å reise før man drar videre på nye eventyr!