"På vegne av venner"

jannemag

En liten men genial bok. Finnes det en mer trist tanke enn at et menneske dør alene, at det kan ta måneder før noen finner det ut? Ingen venner eller familie, resultert i en offentlig begravelse med kun en prest og begravelsesagent tilstede. "På vegne av venner" ga meg tårer i øyne, masse ensomme tanker, følelsen av å være heldig og lyst til å bry meg mer. Noen har kanskje valgt det selv, det å være alene. Andre har kanskje ikke valgt det i det hele tatt, og ensomheten den største fiende. Likevel har det bare blitt sånn, av en eller annen grunn. Frivillig ensom eller ikke, som forfatteren "konkluderer": Hvorfor må mennesker dø alene og hvorfor har vi i det hele tatt eksistert...