Men hva med filmen?

Ingenting å melde: Spis elsk lev -nok en klisjè, men en god klisè:
Den ville jeg styrt unna om jeg kunne tatt valget på nytt. Ble fristet til å se filmen, men kan vel oppsummere med at jeg og mine to venninner kjedet oss underveis og syntes det ble en altfor enkel og opplagt film som overspilte på absoultt alle klisjene. Som min venninne sa før filmen "Klisjeer kan jo være fint", men da må det ihvertfall vises eller skrives på en fin måte. Litt selvkritikk må man jo ta, hva forventer man egentlig av en slik film? Jeg hadde nok forventet en film som viste personer med sjel og hjerne Hadde bare håpet at filmen hadde litt mer sjarm og sjel, boka skildrer jo masse selvironi, skyld, frustrasjon og glede. Klisjeer uten selvironi blir kun patetisk. Når i tillegg Julia Robert og Javier Bardem har hovedrollene (pen+kjekk), krydret med amerikansk filmmusikk av det voldsomme slaget, ble denne filmen litt vel for mye av det gode. Om jeg skal si noe positivt, så får man ihvertfall lyst til å reise til Italia, India og Bali. Kanskje ikke for å finne seg selv, men for å se de fantastiske stedene! Igjen må jeg nok irriterende nok konkludere med a boka var bedre enn filmen...